Fiskekort:

Bilder fra Meforsen/Reinforsen:

Beskrivelse:

Meforsen/Reinforsen er den øverste strekka på den foreløpige anadrome delen av elva. I og med at dette er endeplassen for laksen og sjøørreten, har dette blitt en svært så populær plass. Du kan fiske på begge sider av elva, og strekka er ganske kompleks med mange gode fiskeplasser.Det er relativt enkelt å ta seg til Meforsen/Reinforsen, men du må nok belage deg på å gå litt. I alle fall på jernbanesida kan bakkene opp være drøy for mange.

Ønsker du å fiske på jernbanesida kjører du til Røssvoll hvor du tar av i krysset til Skonseng. Når du kommer over Skonsengbrua, følger du veien til plurheia. Etter å ha passert den lille overgangsbrua, kjører du omtrent 800m langs plurheiveien til de første svingene i stigningen. Her vil du finne parkeringa som er merket med skilt om elva. Da er det bare å følge stien ned bakkene til du går parallelt med jernbanen. Når du har gått et stykke ned langs elva vil du finne en avstikker ned til gapahuken som ligger ved brekket på Meforsen.

Ønsker du å fiske på vestsida, tar du av med overgangsbrua og følger veien (se skilting) ned til Reinforsdemninga. Her kan du kjøre over demninga, og vil finne parkeringa rett etter at du har kommet over (se skilt). Her kan du velge to stier. Om du følger stien til venstre, kommer du øverst på auren under Reinforsen. Tar du stien til venstre og følger grusveien ned til elva, kommer du til gapahuken som ligger på brekket på Meforsen.

Begge sidene er like populære, men skiller seg litt ut i forhold til om du fisker med flue eller mark/sluk. Vestsida er så avgjort den sida som egner seg best for fluefiske, mens jernbanesida er svært bra for sluk/mark. Nå skal det sies at det fiskes med alle redskapstypene fra begge sider. Øverst på vestsida har du en flott aur som strømmen fra Reinforsen blir presset langs. Denne strømmen dreier nesten nitti grader og går over mot bergene på andre sida. Denne strømmen er veldig populær og her tas det mye fisk. Dette gjelder både laks og sjøørret. Auren fortsetter nesten helt ned til brekket på Meforsen, men dette vil da være et svært stilleflytende parti. Dette partiet kan være svært interessant å avfiske med enhands fluestang når høstmørket begynner å gjøre seg gjeldende. Sjøørreten er ofte på talefot her.

Helt ned på strekka har du brekket på Meforsen. Brekket er stilleflytende og langt, men ender opp i en giftig brekkant med en smal dypål et stykke nedover. Dette er selvsagt en plass som det uten unntak blir tatt mye fisk. Skal du fiske med sluk eller mark fra denne sida, er det en fordel at det er litt vannføring i elva. Når det er liten vannstand blir brekket svært stilleflytende. Fluefiskeren dekker det meste med enhandsstang, men det kan være absolutt nødvendig med tohands når elva blir litt større og med tyngre strøm.

På jernbanesida har du en svært lur plass helt oppe i vika, øverst på strekka. Grensa til sonen går i bekkefaret innerst i vika. Det er ikke lov å fiske ovenfor denne. Du har en spennende strøm langs land, ned mot bergene på denne sida. På lav vannstand kan du fint vade på bergene/steinene langs land. Dette er en flott plass for fluefiskeren. Det blir også tatt en del fisk på sluk her. Du fisker denne plassen fint med enhands fluestang, men svært mange benytter tohands da du må benytte underhandskast.

Flytter du deg helt ned på strekka, kommer du til brekket på Meforsen. Her hvor gapahuken ligger, har du fine berg som går helt ned til brekket. Du kan omtrent fiske i finskoene her. Berget løper langs kanalen ned mot brekket og det blir tatt fisk på hele denne strekka. Brekket er selvsagt en svært populær plass, men her kan det fort bli litt trangt om plassen hvis det er flere fiskere. Siden den dypeste delen av elva går på denne sida, er dette en av favorittplassene for sluk og markfiskerne. Du kan helt greit avfiske denne plassen med både enhands og tohands fluestang. Du bør derimot tenke deg godt om før du fisker brekket med enhands. Det er mang en fisker som har sett drømmefisken gå over brekkanten og forsvinne med bruket i kjeften.