RANA LAKSEFISKEFORENING

-Av styreformann Roald Setsås-

Rana Laksefiskeforening ble stiftet 28.februar 1976. Blant andre forhold var følgende to viktige forutsetninger bakgrunnen for etableringen av foreningen.

Grunneierne hadde året før sagt opp forvaltningsavtalen med Rana Jakt og Fiskeadministrasjon.

Vi så det som svært viktig å kunne få i stand en avtale, der RLF tok over forvaltningsansvaret, slik at allmenhetens interesser i elva ble ivaretatt. Vi fikk en avtale med grunneierne allerede samme år, og har siden hatt en viktig rolle i forvaltningen av fisket i elva.

Statkraft hadde et konsesjonspålegg om en årlig utsetting av 30 000 smolt

En god del av denne smolten kom fra Statkrafts sentrale anlegg på Sunndalsøra og var følgelig ikke avkom av Ranelvlaks. Vi tok derfor initiativ til at smolten som skulle settes ut, måtte ha utgangspunkt i elvas egen stamme. Samtidig påtok vi oss ansvaret for å fange stamlaks i elva.

Vi fikk en avtale med Statkraft om fangst av stamlaks, etter forutgående klarering med Direktoratet for Vilt og Ferskvannsfisk

Året før foreningen ble stiftet ble parasitten Gyrodactylus salaris tilført elva gjennom en smoltutsetting som kom fra Statkrafts sentralanlegg. Parasitten kom inn i dette anlegget via en smolttransport fra Sverige.

Etter hvert som konsekvensene av parasittangrepet ble mer og mer tydelig - massiv dødelighet på yngelen og etter hvert mindre og mindre laks i elva, spredte det seg naturlig nok en pessimisme hos fiskerne med hensyn til laksens framtid i Ranelva.

I1982 utarbeidet RLF en kriseplan i forhold til tiltak som kunne kompensere en del av skadevirkningene fra parasittangrepet.

De viktigste elementene i denne planen var følgende:

Intensivere stamlaksfisket for om mulig å øke smoltutsettingen.
Klargjøre ubesmittede sidevassdrag for utsetting av yngel (Tillatelse fra grunneiere og D.N.)
Bygge eget klekkeri.

Vi fikk tillatelse til å bruke Plura til å sette ut lakseyngel.

I perioden 1985 til og med 1987 ble det satt ut over 400 000 yngel og ettårig settefisk. Effekten av disse tiltakene ble tydeliggjort gjennom fangststatistikkene, fra bunnåret 1982 hvor det ble tatt kun 187 kg laks, med en gradvis øking av fangsmengden fram mot 1991 med en total på over 5000 kg laks.

Klekkeriet ble bygd i Stiauren i Sjona og stod ferdig i 1987 etter mer enn 1700 dugnadstimer. Konsesjon var klar samme år og anlegget ble tatt i bruk året etter.
Vi var klar over at alle tiltak som ble iverksatt var en form for kunstig åndedrett, og at en endelig løsning lå i en rotenonbehandling av vassdraget. Samtidig så vi for oss at en rotenonbehandling ville desimere sjøørretbestanden i så stor grad at det ville ta mange år før skadene var gjenopprettet. Vi søkte derfor om tillatelse til å produsere og sette ut sjøørretyngel i øvre deler av vassdraget (ovenfor Reinfossen) Tillatelse ble gitt og i perioden 1992 til 2003 ble det satt ut ca. 3 mill. sjøørretyngel.

Dette er grunnen til at sjøørretbestanden i Ranelva ser ut til å være på samme nivå som før rotenonbehandlingen

For tiden produserer vi sjøørretyngel for utsetting i Tverråga som dekning av Statkrafts og Helgeland Kraftlags konsesjonspålegg.

I hele perioden fra starten av foreningen har RLF lagt ned uttalige dugnadstimer i forskjellige tiltak- spesielt på kultiveringssiden. Pr. dato har antallet dugnadstimer passert 32 000.

I tillegg til forvaltning, kultivering etc. kan nevnes at vi har utarbeidet arbeidstegningene for Reveltrappa, anbudsmateriellet i forbindelse med ombyggingen av Reinfossen laksetrapp, hvor vi også hadde byggeledelsen.

I løpet av den tiden foreningen har eksistert , har vi opplevd både oppturer og nedturer. Et stort tilbakeslag opplevde vi da genbanken på Bjerka ble gyroinfisert, slik at alt av stamlaks og rogn måtte desimeres, og man måtte starte på nytt. Da stilte våre medlemmer opp og fanget ny stamlaks, slik at det ble sikret tilstrekkelig utsettingsmateriale til reetableringsprosjektet

Ifølge bestyreren av Genbanken - Tor Næss - ville det uten denne innsatsen ikke vært mulig å gjennomføre reetableringsprosjektet for Ranelva.

Vi tillater oss å mene at RLF ved å utvise samfunnsansvar, og gjennom snart 35 års dugnadsinnsats, har hovedæren for at Ranelva i dag har en bærekraftig bestand av laks og sjøørret. Denne innsatsen har gitt foreningen en unik kompetanse innenfor mange felt som:

Hudrologi
Anleggsteknikk
Kultiveringsarbeid
Forvaltning
Forhold til offentlige instanser

Det er viktig at alle parter forstår betydningen av å benytte denne kompetansen.

Sjona klekkeri.

Foreningens klekkeri.

For å opprettholde den fine stammen av sjøørret i Ranaelva har foreningen bygd eget klekkeri. Medlemmene deltar i et utstrakt stamfiske og setter ut fisk av egen produksjon på dugnad. Ved Aure-elva i Sør-Sjona ved Utskarpen ligger klekkeriet. Kapasiteten er ca. 420.000 yngel. Det tar imot sjøørretrogn fra Ranaelva og Revelåga som er ei bielv til førstnevnte. Strykingen foregår om høsten og blir befruktet av melke og lagt inn i klekkeriet.Sjona klekkeri har egen vannforsyning fra Aure-elva pluss sikringsvannledning som starter automatisk hvis det skulle oppstå feil på hovedinntaket.

Foringskar i klekkeriet Bedøvet fisk klar for stryking.

Klekkeriet har eget befruktningsrom/blanderom ved siden av selve klekkeriet. Her blir rogn og melke blandet og desinfisert før den blir lagt inn i selve klekkeriet. Utsortering av døde rogn foregår hele vinteren igjennom og er en tidkrevende prosess. Dette gjøres også for å unngå soppangrep. All avgang journalføres. Ved øyerognstadiet i jan/febr, foretas det ei skylling og måling av mengde i bakkene. Deretter blir alt desinfisert igjen i mars/april.

John Lydersen med nedkjølt melke klar for å blandes med rogn.

Temperaturen på vannet blir regulert av naturen selv siden vi ikke tilfører varme. Hvis døgngradene er normal gjennom vinteren er yngelen utsettingsklar i første halvdel av juli Klekkeriet har mulighet til å startfore ca. 50.000 yngel i 5 kar med foringsautomater. Fra klekkeriet går det ei dypvannsledning for avløp til sjøen.

Forreningen har planer om å øke kapasiteten i klekkeriet for å kunne ta imot rogn fra Røssåga (Den andre store lakse og ørretelva i Regionen). Det vil også være mulig å klekke ørret for utsetting i fjellvann i distriktet.